Guide
Stubbefresing eller grave opp stubben?
De fleste som spør om å få stubben «gravd opp», mener egentlig bare at de vil bli kvitt den. Her er forskjellen på de to metodene, og de få tilfellene der graving faktisk er det riktige.
Kort svar
For ni av ti hager er fresing riktig valg: billigere, raskere, og hagen ser ut omtrent som før når vi drar. Graving er riktig når du skal bygge noe på stedet – fundament, mur, innkjørsel – eller legge rør og kabler i samme trasé, fordi du da trenger hele rotsystemet ut og massen utskiftet.
Hva som faktisk skjer i de to metodene
Fresing er ikke graving med et annet navn. En stubbefres har et roterende hjul med hardmetalltenner som maler stubben i stykker, lag for lag, ovenfra og nedover. Det som blir igjen er en haug med treflis blandet med jord, og et hull som i praksis fyller seg selv. Maskinen står på bakken utenfor stubben – den river ikke opp området rundt.
Graving betyr gravemaskin, og gravemaskinen må ta tak i hele rotklumpen for å vippe den opp. Det krever at den kommer til fra flere sider, og at den har plass til å legge massen et sted. Resultatet er et stort hull, en stor haug med jord og røtter som skal kjøres bort, og et område rundt stubben som er kjørt over.
Sammenligning punkt for punkt
| Fresing | Graving | |
|---|---|---|
| Pris | Fra 2 490 kr | Vesentlig høyere – gravemaskin, transport, massekjøring og ny jord |
| Tid på stedet | Ofte under en time | Halv til hel dag |
| Skade på hagen | Liten. Matter under maskinen, og vi går ikke bredere enn 70 cm | Betydelig. Gravemaskinen må ha svingrom og et sted å legge massen |
| Hull etterpå | Fylles av flisa. Jevnes på stedet | Stort hull som må fylles med innkjøpt jord |
| Dybde | 15–25 cm under bakken, dypere ved behov | Hele rotklumpen, ofte 60–100 cm |
| Hva blir igjen | Siderøtter som råtner naturlig i jorda | Ingenting – men også ingen struktur i jorda |
| Kan du legge plen? | Ja, så snart hullet er jevnet | Ja, etter at massen har satt seg – regn med etterfylling |
| Kan du bygge? | Bare hvis vi freser ekstra dypt, og det må avtales | Ja, dette er styrken til graving |
| Kommer til overalt? | Gjennom en hageport på 70 cm | Trenger vesentlig mer plass og fast underlag |
Når graving er riktig
Det finnes reelle tilfeller. Velg graving hvis:
- Du skal støpe eller mure på stedet. Et fundament kan ikke hvile på sammenpresset flis og gamle røtter som skal råtne over de neste årene. Da må massen ut og erstattes med komprimerbare masser.
- Det skal legges rør eller kabler i traseen. Da skal du likevel grøfte, og stubben kan tas i samme operasjon.
- Terrenget skal heves eller senkes vesentlig. Skal du fjerne 40 cm jord over hele området, hjelper det ikke at stubben er frest ned 20 cm.
- Stubben står der en ny innkjørsel skal gå. Bærelaget må ligge på stabil grunn.
Skal du bare ha plen, bed, gressplen med robotklipper, trampoline eller en ny hekk der stubben står – trenger du ikke grave. Da er fresing både billigere og snillere mot hagen.
Er du i tvil, si fra i skjemaet hva som skal skje på stedet etterpå. Da freser vi dypere der det trengs, og sier fra hvis vi mener graving er riktigere for deg.
Hva skjer med røttene som blir igjen
Dette er det folk lurer mest på. Etter fresing står siderøttene fortsatt i bakken, utover fra der stubben sto.
De råtner ned av seg selv. Uten stamme og blader er det ingen fotosyntese, og røttene har ingen energikilde – de bryter langsomt ned til jord. Det tar noen år for de groveste, men det gjør ingen skade underveis. De vokser ikke, og de sender ikke opp nye skudd, med unntak av noen få arter som sprer seg med rotskudd, som osp og selje. Der kan det komme opp enkeltskudd i plenen første sesong, og dem klipper du bort.
Det du kan se, er sopp. Når røtter og flis brytes ned, kommer det ofte fruktlegemer opp i plenen den første høsten. De er ufarlige for plenen og for huset, og de forsvinner når nedbrytingen er ferdig.
Flisa som fyller hullet vil synke litt det første året, fordi den komprimeres og brytes ned. Regn med å måtte etterfylle med litt jord og så på nytt etter en sesong. Det gjelder uansett metode.
Brenning, salt og andre snarveier
To metoder dukker stadig opp i hageforum, og begge har praktiske problemer.
Brenning av stubber er ikke aktuelt i tettbygde strøk – åpen ild utendørs er regulert av kommunen, og de fleste kommunene i vårt område har forbud i eller nær boligbebyggelse store deler av året. I tillegg brenner stubben ulmende i dagevis, den tar ikke røttene under bakken, og du sitter igjen med et sotet hull.
Kjemisk nedbryting med kaliumnitrat, ofte kalt «stubbesalt», selges for formålet. Metoden virker, men den er langsom: du borer hull, fyller på, og venter. Snakk om måneder til år, ikke uker. Den etterlater også kjemikalier i jorda der du kanskje vil plante. For en stubbe langt bak i hagen som ingen har det travelt med, kan det være godt nok. For plenen foran huset er det ikke det.
Skal det faktisk bort, og bort nå, er fresing den raske og forutsigbare metoden. Se prislisten eller send bilde, så får du et konkret tall å forholde deg til.
Spørsmål og svar
Kort oppsummert.
Er det bedre å frese eller grave opp en stubbe?
For de fleste hager er fresing best: det er billigere, raskere og gjør minimal skade på hagen. Graving er riktig når du skal bygge fundament, mur eller innkjørsel på stedet, eller legge rør og kabler i samme trasé.
Vokser stubben opp igjen etter fresing?
Nei. Uten stamme og blader har røttene ingen energikilde og råtner ned av seg selv. Arter som sprer seg med rotskudd, som osp og selje, kan sende opp enkeltskudd i plenen første sesong, og dem klipper du bort.
Hvor dypt freser dere?
Normalt 15–25 cm under bakkenivå, som holder til plen, bed og planting. Skal du bygge noe på stedet, freser vi dypere – men da må det avtales på forhånd, så det kommer med i fastprisen.
Kan jeg brenne eller bruke stubbesalt i stedet?
Brenning er regulert av kommunen og som regel ikke lov i boligstrøk, og den tar uansett ikke røttene under bakken. Kjemisk nedbryting med stubbesalt virker, men tar måneder til år og etterlater kjemikalier i jorda.